Ryktet om tekstforfatterens død er sterkt overdrevet

Kunstig intelligens (KI) til jobbruk:

Ryktet om tekstforfatterens død er sterkt overdrevet

‍

– Vi trenger en artikkel om vask av chatbot-tekster. Sjefen lener seg over møtebordet.

– Hæ? Skal vi oppfordre til skrivejuks nå?    

– Ikke så fordomsfull! Jeg får en pekefinger opp i ansiktet. – Kunstig intelligens er den nye vinen.

‍

Av Synne Hedlo

‍

Jeg rusler slukøret tilbake til skrivepulten. Min helt reelle skrivepult. Jeg skyver meg inntil på den virkelige stolen min og åpner den fullt synlige PC-en. En tanke slår meg:

Skal jeg like gjerne få en chatbot til å skrive denne dusteartikkelen?

Et lite søk senere kaprer OpenAI oppmerksomheten min: ChatGPT skal visstnok være en språkmodell som genererer «menneskelignende tekst basert på kontekst og tidligere samtaler». Intet mindre. Jeg åpner gratisversjonen og tar botens velkomsthilsen «How can I help you today?» på alvor.

Her skal det genereres artikkel!

‍

Jeg bender ryggen over tastaturet og klaprer løs i instruksjonsfeltet:

«Du er … dyktig … tekstforfatter. Jeg trenger en artikkel … smart … morsom … treffende …»

Mangfoldige setninger senere setter jeg punktum. Sånn! Ok, chatbot, få se hva du har …

‍

Versjon 1: Bråkjekk spørsmålsstiller

Selv for en bot går det tydeligvis en grense. Her har du bedt om noe som ikke finnes, lyder svaret.

Ah, for ambisiøs. Jeg letter på antallet instruksjoner og feier innom Enter-knappen igjen.

‍

Versjon 2: Bråkjekk bot

Hoi! Teksten flyter inn over skjermen. Tittel, ingress og brødtekst i strukturerte bokser og med tilhørende mellomtitler skinner svart på hvitt mot meg. Jeg tror jeg er forelsket!

«Genius or glitch: The art of KI-washing for spotless articles», lover artikkelen i tittelfeltet. Og det stopper ikke der. En «cleansing process» som skal ende i «linguistic charm» og gi et «masterpiece», er visstnok hva kunden vil få ved bestilling av en KI-vask. Begrepet «first class art» dukker faktisk opp.

Litt mye? Vi får prøve igjen.

‍

Versjon 3: Blir det morsommere nå, så …

Artikkelen maler på med lett og ubekymret tone:

«Fear not, fellow wordsmiths! … embark on a whimsical journey … let’s go scrubbing!»

Jeg får en snikende følelse av at ordet «morsom» må ut av botens instruksjonsfelt.

Og hvem ba om engelsk? Eller vent, hvem glemte å be om norsk?

Instruere, notere, presisere … Enter-knappen går på ny inn med et smell.

‍

Versjon 4: På den andre siden av jorden

Jeg leser ikke mange ord i den nye versjonen før skuffelsen melder seg.

Teksten lover fortsatt altfor mye. At boten henter mye av stoffet sitt i amerikansk skrivekultur, skinner igjennom. Tonen er vennlig, men samtidig distansert, og artikkelen skrives nærmest i et fugleperspektiv. Nærheten nordmenn gjerne ønsker seg til tekstforfatteren og til artikkelstoffet, mangler. Den suverene holdningen som preger botens artikkel om KI-vask, er ikke så naturlig i en norsk kulturell kontekst.

Jeg modererer og modererer, og en ny utfordring seiler opp.

‍

Versjon 5: Hva har båtlivet med en KI-vask å gjøre?

Haken ligger nå helt nede på skrivebordet.

Blir jeg aldri kvitt disse båt- og havmetaforene? De blir riktignok færre for hver nye artikkelversjon, det skal boten ha, men alle «feil farvann», «trygg navigering» og «voksende sjø» begynner å tære på.

‍

Versjon 6: Bot nok for de svina?

Klokken lyser opp og varsler at jobbdagen snart er slutt. Og jeg som ikke har begynt å se på feilene engang! Et kjapt blikk avslører at utfordringene står i kø. Setninger er blitt direkte oversatt fra engelsk, og ord er blitt anglisismer. Alle blir fremmedord i en norsk kontekst og stanser flyten i språket, for eksempel når «transformere» og «filtrere» blir brukt om å redigere tekst. Boten tillater seg også å variere begrepet språkvask med «rengjøring» og «polering». I beste fall blir det upresist, i verste fall merkelig på norsk.

Et par av begrepene har jeg aldri sett før, ei heller Bokmålsordboka. Blant disse er «data-dys» og «misgrep». Legger jeg godviljen til, som jeg i økende grad må i dette løpet, skjønner jeg hva boten vil frem til. Men holder det for en artikkel fra et tekst- og språkbyrå? Neppe.

En del sammensatte ord drar jeg nesten på smilebåndet av, som «feilfarvann» og «faktafeilfiltrering», men bare nesten, for nå er tiden min farlig nær å renne ut.

‍

Versjon 7: Så var det det med liten skrift nederst    

Drømmeartikkelen bestilles for sjuende gang … der! Men vent nå litt. Jeg skimter noe under botens instruksjonsfelt.

«ChatGPT can make mistakes. Consider checking important information.»

Kildesjekk også, ja. Takk for den!

‍

Versjon 8: Forkaste eller beholde?

Valget mellom to onder begynner å tre klart frem. Jeg kan krenke mitt eget selvbilde nokså kraftig ved å publisere det til nå fremkomne «KI-kunstverket» – eller jeg kan forkaste det og skrive en ny artikkel selv.

Men vent litt – hvis jeg nå skriver hele artikkelen fra bunnen selv, vil ikke det ta like lang tid som å instruere denne boten og fikse, la meg nå se, ÅTTE versjoner med artikkel?!

‍

Kjære bot! Som samarbeidende artikkelskribenter har vi ingen fremtid sammen. Vi kan heller møtes over et par spørsmål i ny og ne. Jeg slår opp og går i morgen tilbake til fullt partnerskap med Word. God bedring!

‍

Les også: Behandling av KI-tekster: Vi gjør KI-teksten din bedre

‍