Vi gir deg … Språktråden

Nye Tillen lanserer et nytt ukentlig innslag: Språktråden. Send oss gjerne spørsmål om etymologi, rettskriving, bruk og feilbruk av ord, og vi gir deg svaret her.

 

 

Hver uke vil vi ta for oss et ord, et uttrykk eller en språklig kuriositet, til folkeopplysning og fornøyelse.

I dette første Språktråd-innlegget vil vi dvele ved nettopp de idiomatiske trådene som er så tett innvevd i språket vårt. Det må jo sies å være i tråd med hva vi ønsker å gjøre med denne spalten: formidle språkinteressen som går som en rød tråd gjennom alt vi gjør.

Vi har tråder som kan samles, tynne tråder til å henge i og til å slå på, tråder som helst ikke skal være løse eller ha knute på seg, men som vi allikevel kan ønske å spinne videre på. Vi har trådløse nett, sterke bånd og tråder å trekke i. Vi kan sno noen rundt fingeren, i alle fall hvis de er lette på tråden.

To opprinnelser

Dette uttrykket, «lett på tråden», har minst to opprinnelseshistorier. I boka Bevingede ord leser vi at én forklaring av munnhellet er at en tråd er en substantivform av trå, trede, og dermed at det betegner en som er lett i steget eller altså bekymringsløs. En annen forklaring er at uttrykket betegner en kvinne som «spinner løst», og med andre ord er skjødesløs med håndarbeid og husarbeid. Og den som tar lett på livet og arbeidslivet, har formodentlig ingen høyere moral på andre områder heller. Slike ender lett opp uten en tråd.

 

Kilde: Bevingede ord av Dag Gundersen og Snorre Evensberget, 2006