Tatt med trump

Vi i Nye Tillen skjønner ikke helt hva som skjer i USA, og tyr til ordbøkene for hjelp. Slik defineres Amerikas forente staters nye president i Nynorskordboka: I trump m1 (truleg samanheng med II trampe) 1) stor, tung og stiv skapning 2) egen og tverr kar 3) geværkolbe   II trump m1 (truleg sm o s trumf) truging, tvang, press, makt, hard …

les mer

Å komme på spissen

Man vet ikke sikkert hvor uttrykket «å sette noe på spissen» kommer fra. I boka «Godt språk» knytter Helene Uri uttrykket sammen med betegnelsen «spissformulering», som hun definerer som å «uttale seg med få og sterke ord, uten forbehold og sidehensyn», for å oppnå en sterk virkning. I disse valgdager er det ikke få spissformuleringer, …

les mer

Postskriptum

Et PS eller et ps, en etterskrift, et postskriptum. Ps-et ble nok hyppigere brukt før i tiden, i brevskrivingens gullalder. Man kunne ikke smette inn et avsnitt tidligere i brevet, og var nødt til å plassere tilskuddet under navnetrekket, som en etterskrift, en ettertanke. Men også mailskriveren bruker ps-et. Bruker vi det riktig? Jo, etterskriften …

les mer

Norvagismer i baggen

I tidligere innlegg i Språktråden har vi ergret oss over anglisismenes blomstrende inntog i det norske språk. Lost, adde og – gud forby! – hooke, ja, selv gamle, men ikke helt gode bag, eller fornorskede bagg, skurrer litt i en korrekturlesers kjenslevare øreganger. Et etymologisk dykk i historien gir imidlertid uforutsett lindring. Det kraler av …

les mer